A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.

Skomakerfamilie ved sin lest

Gammeldagse skomakere finnes det ikke mange av lenger. Men jeg har en rett ved der jeg bor. En dag i fjor da jeg skulle hente et par sko jeg hadde levert inn, var det stengt og på en lapp på døren sto det at skomakeren «min» var død. Jeg husker at jeg reagerte med forskrekkelse ettersom han ikke var særlig gammel.

Skomaker Gulliksen Chr. & Søn

Livet går videre, sånn er det. Skomaker Gulliksen Chr. & Søn drives i dag av sønnen. Og dette er en tradisjonsrik skomakerbedrift som har eksistert i flere generasjoner. Den har holdt til i de samme lokalene i Bygdøy Allé siden 1940-tallet, tidligere hadde den verkstedet lenger opp på Frogner.

Skomaker Gulliksen Chr. & Søn
På den ene veggen er det bilde av bestefaren til dagens innehaver samt forskjellige diplomer. Maleriet er gammelt og viser det tidligere lokalet.

Det gamle kassaapparatet har fulgt med i mange år, likeså denne søte lille figuren som står ved siden av.
Skomaker Gulliksen Chr. & Søn
Skomaker Gulliksen Chr. & Søn

Fremdeles brukes det som kalles paragonblokk; når du betaler får du håndskrevet kvittering og summen slås inn på kassa.

* Kort hverdagsglimt fra Oslo *

Vi er i Bjølsenparken. Vi har en bærepose med oss og plukker den omtrent kvart full av brennesle. Inntil gjerdet mot kolonihagen er det mengdevis av den.

Tilbake i Reiret skyller vi bladene godt i vann før vi klipper dem grovt med saksen. Så legger vi det i kokende vann tilsatt litt grønnsaksbuljong. Kikker i kjøleskapet for å se hva vi kan putte oppi kjelen. Vi har purre og gulrøtter. Da tar vi det. Vasker purren godt og bruker alt det grønne på den. Et par gulrøtter deles opp i passende små biter og lander i vannet sammen med purren og brenneslen. Vi lager meljevning av byggmel og har i sammen med fløte, en god klump meierismør, litt basilikum og oregano. Lar det koke opp og så smaker vi det til med litt salt.

Hjemmelaget brød har vi også.

Noen ganger er det godt å leve!

Blomster til deg!

Takk til alle dere som skriver til meg og kommer med tilbakemeldinger om innlegg på bloggen. Og til de av dere som har kommet med forslag til relevante Oslolenker.
Jeg spør alltid om tillatelse til å ta bilder inne i butikker og/eller restauranter jeg skriver om på bloggen. Nesten uten unntak blir forespørselen mottatt positivt. Og så hender det at jeg får meldinger i innboksen min som sier at de setter pris på måten jeg har omtalt stedet på og – ikke minst – den vennlige og humoristiske tonen i kommentarene. Takk til alle dere som er faste gjester hos meg fordi dere bidrar til det!

Viser frem ungene sine

Jeg ser dem på lang avstand. De små ungene. I dag har jeg bare med meg macro-objektivet og jeg vurderer å gå hjem igjen for å hente et av de andre. Men ombestemmer meg. Jeg får prøve å feste ungene til brikken med det jeg har med.

Viser frem ungene sine

Grågåsparet har seks unger. Den ene jager hele tiden bort ender som kommer for nær. Ungene passes på etter alle kunstens regler.

Viser frem ungene sine

Ungene er som små nøster av gull med sorte nebb. Jeg ser meg ikke mett på dem. Litt lenger ut i vannet får jeg øye på et annet par med unger, men de holder seg for langt unna til at det blir noen bilder ut av det. De har fire stykker.

Viser frem ungene sine

Ungene prøver seg forsiktig i strandkanten på usikre ben.

Løvetannens bønn

Bie med pollen i pelsen og på beina på en løvetann

Bie med pollen i pelsen og på beina på en løvetann

Blås på meg barn!
Fang mine stigende stjerner
og kikk på min gule sol
– som brenner i gressets grønne himmel –
med alle de undrende øyne.
La de små barn komme til meg
for de vet ikke hva ugress er.

”Løvetannens bønn” av Harald Sverdrup

Løvetann og bie med pollen i pelsen og på beinaLøvetann og bie med pollen i pelsen og på beina

KattDe små bildene blir større når de klikkes på og alle kan sees som slideshow.

Pushwagner på Sentralstasjonen

Pushwagner på Sentralstasjonen

Skalldyrsuppe sa du?

Jeg bestiller «Fisk-og skalldyrsuppe» og finner meg et bord å sitte ved. Det er nesten tomt på Kristiania og det er uvanlig. Men klokka er jo bare kvart på tolv på formiddagen. Jeg har en avtale og fordriver ventetiden med å ta bilder.

Kristiania Bar & Café

Kristiania Bar & Café ligger der den gamle avgangshallen til Østfoldbanen var for mange år siden. Jeg er ofte her.
Man kan ta seg noe å spise eller bare en enkel kaffe. De har alle rettigheter og stemningen er ganske høy på kveldene, spesielt når det er helg.

Kristiania Bar & CaféDet er mulig å reservere lukket avdeling, det ligger bak døren i bildet.

På veggene er det engler. Det er dekorasjoner som var her da dette ble brukt av jernbanen.
Kristiania Bar & Café

Der kommer suppa og jeg begynner å spise. Hmm.. den er god, men jeg klarer ikke finne et eneste skalldyr. Eller regnes fire blåskjell som skalldyr, tro?
Kristiania Bar & Café

En av mine mange feil er at jeg er så innmari opphengt i klokkeslett. Jeg er alltid presis – eller litt før. Og forventer at alle andre er like nøye med klokka som meg selv. Nå er den ti på halv ett og avtalemannen lar vente på seg. Jeg gidder ikke sitte her lenger og går.

Kristiania Bar & Café - Sentralstasjonen

Dette er forresten uteserveringen som hører til, det ligger rett ved det som kalles Plata.

*

Da jeg kom hjem logget jeg meg på mailen for å skrive en melding og si fra at jeg hadde ventet forgjeves. Da så jeg at det var klokka to vi var blitt enige om.

Veggen på Hausmania

Utfra bilder jeg har tatt av Hausmaniahuset, ser jeg at en del av piecene har vært der en stund, men noe nytt er det.
Graffiti - Hausmania

Graffiti - Hausmania

Graffiti - Hausmania

Andre innlegg med bilder av veggen: På veggen – Hausmania og Hausmania

Veteranbiler

Veteranbil i Borggården/Oslo Rådhus

Det må ha vært et slags veteranbiltreff i Oslo i går. Disse bildene tok jeg i Borggården ved Rådhuset. Stilige biler!

* Kort hverdagsglimt fra Oslo *

Hvor: Inngangspartiet i huset jeg bor
Miljø: Glassdører og inngangsdør som alltid er låst. Inne til høyre er trapp opp til leilighetene og på venstre side er en lang rekke med postkasser og en oppslagstavle av kork.
Ellers verdt å vite: Det flyttet nylig inn en ny familie i gården. Dette er den eneste familien i huset hvor beboerne er farget.

Scene:
Dag 1. Jeg låser meg inn i oppgangen og med nøkkelknippet i hånden er jeg på vei til postkassen min. Mens jeg åpner den legger jeg merke til en rosa lapp som er festet på en av de andre beboernes postkasse. Det har jeg forsåvidt ikke noe med, men jeg blir nysgjerrig og går bort for å lese på den. Jeg ser at den er satt opp på postkassen til den nye familien – det forstår jeg utfra navnene på postkassen.
Jeg leser: «Se å få slutt på den matlukten! Det stinker vondt i hele oppgangen! Sett på viften! Takk!!!»
Jøss! For en tone, tenker jeg. Hyggelig velkomst, får man si. Og hvorfor sette opp lapp på postkassen. Vedkommende kunne vel ringt på og sagt fra. Eller til nød satt lappen på døren til familen. Det er også et styre i gården og styreleder påtar seg slike oppgaver for beboerne.

Dag 2. Da jeg kommer ned i oppgangen på vei til jobben, ser jeg at den rosa lappen er flyttet bort til oppslagstavlen og at det henger en lapp under den. Jeg går bort og ser hva det er. «Jeg må lage mat til barna mine! Vi har nettopp flytta inn og det er ikke noen vifte som fungerer i leiligheten. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje du kan hjelpe meg? Barna mine må ha mat. Nadia»
Jeg får vondt av henne. Men så stikker jeg avgårde til bussen.

Dag 2 – ettermiddagen. Det er festet en ny lapp under de to første . En stor lapp. Det står: «ER DET MULIG!? Snakk om vennlig naboskap! PEACE AND LOVE! PEACE AND LOVE! sier jeg bare!
Hilsen Henrik i 3.etasje
PS: Digger karrylukta jeg da!»