Huset er dekket av gatekunst på størstedelen av baksiden og viser blant annet eskimoer og igloer. Du finner det rett ved Grønlands park og det gamle Botsfengselet.
|
||||||
|
Eckersbergsgate 17 er bygget helt på tampen av forrige århundreskifte og arkitekt var Sigurd Reidolph Gulbransen. Jeg har tatt bilder av det ved flere anledninger. Bildet av fronten ble tatt tidlig i fjor høst en gang. Som man kan se fra utsiden, er det vindusmalerier i de vinduene som er i trappeoppgangen.
Jeg har flere ganger tenkt på at jeg skulle ringe på hos en av beboerne og spørre om lov til å fotografere i oppgangen, men det har aldri blitt til at jeg har gjort det. Da jeg var på utsiden og tok noen nye bilder i kveld, kom det en mann ut fra døren nede og bort til meg. «Jeg har latt døren stå åpen, du kan gå inn og ta bilder,» sa han til meg. Gjett om jeg ble glad! Her er en av kvinnene, det er flere av dem. Alle alvorlige.
Denne kvinnen har langt, vakkert hår og er kledd i hvit kjole.
Dette er vel en ørn?
Jeg blir alltid glad når jeg finner en Muskelpust. Denne fant jeg på Grønland. Andre innlegg som viser Muskelpust:
At det ikke skal være mulig å få stelle seg i fred og ro!
Det var en fargerik solnedgang over Oslo i går kveld. Dette bildet tok jeg ved halv nitiden fra verandaen min. Bygningene i bakgrunnen er blokkene som ligger på Thuen-Skøyenområdet og i et slikt lys ser de flotte ut. Jeg har nydelig utsikt, ikke sant?
Dette bildet tok jeg nå i dag. De samme blokkene til høyre i bildet. Helt til venstre skimtes gresset innerst i Frognerkilen. På skiltene som er mellom trærne står det Drammen. Tror faktisk jeg bor midt på motorveien, jeg. Sa jeg nydelig utsikt?!
Congas girls har dekorert veggen tvers overfor Cloudfather`s vegg ved Gartnerløkka nettverkshus i Urtegata 50. Dette bildet la jeg nylig ut på Norsk Nettfoto.
Dagrun – en av de som kommenterte, mente jeg burde prøve å ha det i stående format. Og når jeg har gjort det, synes jeg bildet ble bedre. Takk, Dagrun!
Blender: f/9.0, Brennvidde 59.9 mm, ISO: 200, Lukker 1/50
Tidligere besøk hos Pompo: Hver av telefonkioskene har sin egen personlighet. Den første telefonkiosken i Norge – fra 1933 – står på Akershuskaia og utstråler «Kom meg ikke for nær!». Høy på pæra. Han bør se å komme seg ned på jorda! Jeg har ikke sett en kjeft som har brukt han.
Telefonkiosken på Vikaterrassen prøver å gjemme seg, sky som han er. «Unnskyld at jeg er til!»
Vålerengakiosken tror han er på landet med stor plass rundt seg. Se som han breier seg i sola!
Tidligere innlegg om telefonkioskene: De røde boksene Jeg bodde i 16 år på Åsbråten. Om jeg skal vise fire bilder som forteller hva jeg husker best, velger jeg meg disse.
|
3. Gatekunst4. Bloggoversikter5. Andre lenker
6. Hunder og katter |
|||||
|
Copyright © 2024 Oslo – gjennom mine øyne - Alle rettigheter reservert Powered by WordPress & Atahualpa |
||||||
