Detalj fra døren i Tors gate 1
Da jeg står og tar bilder av det ene inngangspartiet til Tors gate 1, kommer en eldre kvinne bort og snakker til meg samtidig som hun peker opp på huset. Hun spør om jeg kjenner til historien bak det og jeg sier at jeg har lest en del. «Smijernslampene er det Gustav Vigeland som har laget», forteller hun. «Næh», sier jeg. «Det visste jeg ikke!» Ettersom sola faller litt feil i forhold til både smijernslampa og hjørnet av huset, blir det store skygger på noen av bildene og det er ikke lett å se hvordan smijernslampa ser ut. Vel. Damen jeg har truffet er snakkesalig og jeg er lutter øre. Hun forteller videre at utsmykningen er foretatt under kunstnerisk ledelse av Gerhard Munthe. Det kan jeg ikke huske at jeg har lest hos Arc og jeg noterer meg det bak øret. Jeg vil gjerne høre mer, men nå virker det som hun er sliten og hun finner frem et nøkkelknippe fra vesken sin for å låse seg inn. Noe av det siste hun sier er at hun har bodd i huset i over 60 år og at hun er svært glad i det.
Da jeg kommer hjem, ser jeg jo at jeg ikke kan bruke bildene av selve huset på grunn av det med skyggene som jeg skrev litt lenger opp. Jeg har tatt bilder av det flere ganger, men de bildene ligger i den ødelagte PC`en og jeg må derfor bruke to av de jeg har vist i et tidligere innlegg:
“Når lykken kommer til et hus, følger djevelen den til døren.”
Det er de to første bildene her:
Huset i Tors gate 1 er tegnet av arkitekt Syver Nielsen i 1912 og er i såkalt Jugendstil. Arkitekten er den samme som står bak huset i Thomas Heftyes gate 62. Ingen dør er sterk nok til å holde ute en katt eller en elsker.
Se forresten Arnes post fra Tors gate i her: Et av de fineste
Tors gate ligger på Frogner, ikke så langt fra Frognerparken. Her skulle det være et kart, men jeg får det ikke til på denne låne-PC`en.
Det må være morsomt å få høre slike historier fra gamle mennesker. Håper PC trøbbelet ditt snart er over. Det er bare å spørre meg om råd hvis du har behov for det.
Ja, jeg synes det er artig. 🙂 Jeg har fått meg en låne-PC og det tar litt tid å bli vant til å bruke den, det er nok bare det. Takk skal du ha!
Spennende når man treffer på noen som kan litt historie, alltid gøy å lære nytt. Det er litt av noen flotte detaljer der.
Ja, enig i det. Flotte detaljer på huset, ja.
De kan så mye historie, disse gamle menneskene. Fint at du skriver det ned, Anne-Sophie. Så kan Arc lese hos deg og oppdatere seg!
Ja, mange av dem kan det. Man må bare roe seg (!) og ikke stresse…ler..
Det virket som hun visste veldig mye om huset, men hun orket tydeligvis ikke være ute lenger akkurat da jeg traff henne. Hun var mange og åtti år, vil jeg tippe.
En blir aldri for gammel til å lære… fint med litt historie og bilde fortelling. Flott
Blir aldri for gammel til det, nei. :-o)