A sample text widget
Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis
euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.
Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan.
Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem,
suscipit in posuere in, interdum non magna.
|
Står man med ryggen til Gråbeinsletta og ser i retning Sagene kirke, ligger Kristiansands gate som første gate til venstre. Neste gate som krysser Arendalsgata er Grimstadgata. Akkurat her er det kirken som dominerer.
 Postkort med motiv fra Arendalsgata utgitt av J.H Küenholdt. Fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Jeg vet ikke når det gamle bildet til høyre er tatt og heller ikke hvem som er fotografen. Det er et postkort utgitt av J.H Küenholdt og ifølge Preus Museum var firmaet aktivt på begynnelsen av 1900-tallet. Allikevel kan bildet være noe yngre; på høyre side kan man se at det er plantet trær i det som er dagens park, og i følge Oslo byleksikon ble parken Gråbeinsletta opparbeidet i 1920-1922.
 Arendalsgata sett fra omtrent samme posisjon som det gamle bildet. Dette bildet er fra februar 2015. Bildet har mange detaljer. Tre unge menn står på fortauet ved rekken med trær, det kan se ut som det er sommer og solskinn og den ene av dem har stråhatt på hodet, en annen ser rett på fotografen. Hvis vi fortsetter på høyre side kan vi se at det ligger en kiosk inne på selve området som i dag er et parkområde rundt kirken. Bak der igjen, langs Grimstadgata ligger den lange rekken av gårder som har gateadresse Dannevigsveien 7. Dette var en av byens første kommunale leiegårder og sto ferdig i 1902. Det var arkitekt Henrik Nissen som tegnet den.
Helt bak i bildet, midt i, er det flere mennesker ute, vi kan også se en liten lastebil og en åpen personbil.
På venstre side ligger Arendalsgata 16 på hjørnet ved Grimstadgata hvor blant annet Sagene bingo holder til i første etasje i dag. På venstre hånd kommer et hestekjøretøy og det kan se ut som det er hestemøkk i gaten. Rett ved hesten sees en et par menn på fortauet og en syklist. Nærmere fotografen er to småjenter iført kjoler med forklær over, de har fletter begge to.
Trehuset på venstre side rett ved hestekjøretøyet eksisterer ikke i dag. Når det gjelder murgården til venstre i bildet på hjørnet ved Kristiansands gate, har jeg ikke funnet noen opplysninger om når det ble reist eller revet. Adressen er Kristiansands gate 1 og dagens bygning er fra 1933.
Hvis man ser på bildet til venstre, som er fra 2015, er det ikke vanskelig å kjenne seg igjen selv om endringene er store. Se på trærne; fra å være tynne med behov for støtte er de nå store og kraftige. Telefonkioskene Riks er nye, og det samme er som sagt huset på hjørnet i Kristiansandsgate 1 og bebyggelsen hvor det tidligere var et trehus. Til venstre for telefonkioskene, utenfor bildet, ligger Sagene samfunnshus.
I dag står Peter Wessel Tordenskiold og den lille kanonen hans på Rådhusplassen i Oslo, rett ved Kontraskjæret. Men der har han ikke stått fra begynnelsen av. Fra ideen til en skulptur ble fremsatt og til den var en realitet er også en spesiell historie.
 Tordenskiold slik han står i dag med ryggen mot Kontraskjæret.
På slutten av 1880-tallet fant borgerne i Christiania ut at de burde ha en statue av Tordenskiold i byen sin. Det ble utlyst en konkurranse beregnet på norske kunstnere hvor oppdraget var å lage et utkast til en skulptur. Flere kunstnere deltok med sitt bidrag. I første del av konkurransen i 1890 vant Brynjulf Bergslien med sitt forslag, på andreplass kom Mathias Skeibrok og på tredje Anders Svor.
Året etter ble det holdt en ny konkurranse med en engere krets av deltakere. Her vant Svor og maleren Axel Ender kom på andreplass. Da skulle man jo tro at alt var opp og avgjort og at oppdraget skulle gå til Svor. Men slik gikk det ikke, utføringen av monumentet gikk til Ender til Anders Svors store skuffelse. Årsaken skal ha vært at »den offentlige mening fant [utkastet] best».
 Tordenskiolds plass i Kristiania med Tordenskioldstatuen og Hotel Paris i bakgrunnen. Håndkolorert postkort fra ca. 1905, tilhører Oslo Byarkiv. Fra Oslobilder.
Ender gikk dermed i gang med skulpturen og fikk den etter hvert støpt i bronse hos Christiania Kunst- og Metalstøberi som ble drevet av Ernst Poleszynski i Øvre gate 7 på Grünerløkka. Her har flere kjente skupturer blitt støpt. Sokkelen ble tegnet av arkitekt Henrik Bull etter Enders utkast og utført hos Bergen Stenhuggeri. Skulpturen ble bekostet av innsamlede midler fra byens befolkning.
17. mai 1901 ble den avduket med det som – utfra gamle bilder å dømme – kan karakteriseres som skikkelig festivitas. Den fikk en fremtredende plass på det som tidligere het Tordenskiolds plass i det gamle Pipervika, omtrent der dagens Tordenskioldsgate, Rosenkrantz`gate og Rådhusgata munner ut. Som man kan se av det gamle bildet til høyre var selve skulpturen omkranset av et dekorativt smijernsgjerde, det er den ikke i dag hvor det kun er en slags trapp nederst som man kan sitte på.
Da saneringen av Pipervika tok til og det nye Rådhuset skulle bygges måtte Tordenskiold flytte på seg, det er noe uklart hvor han sto i en periode. Men under andre verdenskrig sto skulpturen i hvertfall rett ved sjøsiden av Rådhuset, ved Skansen og hadde da fått ny sokkel som okkupasjonsmakten sto bak utformingen av. Man fant frem originalsokkelen igjen i 1955 og skulpturen ble stående på samme sted. På slutten av 1990-tallet ble den flyttet til nåværende plassering med ryggen til Kontraskjæret på grunn av omlegging av trikkelinjene over Rådhusplassen.
(Bildene blir større når det klikkes på dem.)
 Biermannsgården i Maridalsveien 78.
Biermannsgården er et lite énetasjes panelt tømmerhus som ligger i Maridalsveien på Sagene. Opprinnelig var det tre hus som var bygd sammen og den eldste delen er fra første halvdel av 1700-tallet. Tidlig på 1800-tallet tilhørte den kjøpmann Johan Frederik Biermann, som den har navn etter. Eiendommen den ligger på var av betydelig størrelse og strakte seg nedover Iladalen. Driftsbygningene og uthusene som var en del av anlegget er revet og kun selve bolighusene står tilbake.
I 1856 åpnet det skole i gården, Den Biermannske Skole. Skolen var beregnet på barn som bodde i Sageneområdet. Denne første skolen la ned etter noen år, men huset ble fortsatt brukt til undervisningsformål. I de senere årene brukes den til konserter.
Biermannsgården er fredet av Riksantikvaren og er et kulturminne.
Oslo Byes Vels kulturhistoriske skilt finner du mange steder i byen. På nettsiden sin skriver foreningen at det nå finnes cirka 300 stykker. De første skiltene kom opp i 1990. Hvert skilt forteller en kort historie om hva som skjedde akkurat på det stedet det henger. Nedenfor kan du se fire eksempler; fra venstre skiltet i Biermannsgården i Maridalsveien, det neste er fra Bjølsenhallen på Sagene, så kommer plaketten på Grefsen Sanatorium og til slutt fra Heftyeløkken.
 Blå plakett på Bjølsenhallen.
Jeg prøver meg på å fotografere litt igjen, uten at jeg kan si jeg får det til skikkelig. Det har jeg aldri gjort. Men nå klarer jeg i hvertfall å bære kamerautstyret.
Forrige søndag var jeg med på fotosafari i regi av wikipedianere og Riksantikvaren i anledning årets Wiki Loves Monuments, en fotokonkurranse hvor man skal dokumentere kulturminner.
Vi var såpass mange at vi delte oss i tre grupper og jeg ble med opp på Ekeberg. Her trasket vi rundt og fant gravhauger, skålgroper og helleristningsfelt. En av de som var med hadde kart på mobilen hvor alle kulturminnene var plottet inn og det gjorde det enkelt å finne dem. Det mest artige var å se igjen helleristningsfeltet som ligger ved Sjømannsskolen som ble malt opp for et par år siden slik at man kan se figurene lettere. Selve feltet er ganske lite og består av 13 figurer, 9 av dem viser store hjortedyr, sannsynligvis elger i følge Wikipedia. Bildet til venstre viser en av de største. Det er samme elgen jeg tok bilde av i 2009, men da kunne man nesten ikke se den.
var det neppe sol slik som på bildet 100 år senere.
I portnerboligen i forgården bor en liten familie som består av ekteparet Axel og Aagot og deres datter Aslau Pettrea som ble født i august. Leiligheten de bor i betegnes som portnebolig i forgaarden og ligger i 3.etasje på kvisten. Den består av et rom og kjøkken og har ikke bad. Familien har en husleie på 12 kroner i måneden.
Axel er 25 år gammel, født utenfor Tønsberg og jobber som fabrikkarbeider. I en merknad er det skrevet: «Manden arbeider paa Slemmestad men kommer hjem hver lørdag, regner sig som hjemmehørende her. Var her i byen 1/12.10.» Aagot er født i Kristiania og er 20 år.
I en leilighet med kjøkken som ligger i forhus i forgaarden i 1. etg. bor Sofie, Kristiane og Ragna på henholdsvis 23, 22 og 20 år. De er alle syersker og Sofie står oppført som husmor, de to andre som «losjerende, hørende til familien». Alle tre er ugift. Ettersom de har samme etternavn er det fristende å tro at de er søstre, men de er født på tre forskjellige steder.
Husleien er også her 13 kroner i måneden.
Inn mot forgården i første etasje ligger en av de litt større leilighetene med to rom og kjøkken.
Her er husleien høyere, 19 kroner i måneden. I den ene bor ekteparet Albert og Hedwig som er 35 og 32 år gamle med den to år gamle sønnen Harry. Foreldrene er tyske og må ha kommet til Norge for relativt kort tid siden for Harry står oppført som født i Tyskland og med statsborgerskap Hamburg akkurat som foreldrene. Albert forsørger familien ved å arbeide som «Gummi Vorarbeider/Fabrikformand», Hedwig står oppført med yrke hustru.
Dannevigsveien 8 ble oppført for O. Olsen av arkitekt Kristen Tobias Rivertz i 1893, altså før Det Rivertzke kvartal som ble til rundt 1910-1912. Huset er i tlnærmet sveitserstil. I 1958 ble det kjøpt av Oslo kommune og forvaltet av UNGBO. I 2009 ble den overført til Boligbygg Oslo for så å bli solgt til private investorer i 2011.
Heftyeløkken ligger i Riflegata 13 på Sagene, rett ved Akerselva. Huset kalles også Vannvokterboligen. Eiendommen ligger på en liten høyde med utsikt til elva og har have med gamle trær. Riktig idyllisk.
Huset er fra 1867 og kan ha blitt tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull. Tidligere hadde det adresse Maridalsveien 183 har jeg lest og fra 1867 ble eiendommen benyttet som meteorologisk målestasjon og vannvokterbolig. Under bygningen skal det være et trykkfordelingskammer som reduserte vanntrykket fra Maridalen. Da burde det muligens ha bodd en vannvokter der? Hos Digitalarkivet ligger blant annet folketellingene fra 1910 og i Maridalsveien 183 bodde det da en melkehandler, en kunstner osv. Ingen person med tilknytning til vann.
Huset er oppkalt etter Henrik Heftye som levde fra 1804 til 1864. Heftye var grosserer, kunstinteressert og legatstifter. Han testamenterte formuen sin til Christiania Commune tilgode for deraf at opføre Arbeiderbolig, Hospital for Gamle, Asyl eller en anden Communen gavnlig og for den Tid muligens mer passende nødvendig Indretning og det skulle opprettes Pleiestiftelse for Smaabørn m.v. Fra 1917 ble bruken av Heftyeløkken endret og i dag benyttes den som barnehave.
Sommeren 1800 var den engelske maleren John William Edy i Norge for å male prospekter på oppdrag for forleggeren John Boydell. Edy kom til Ny-Hellesund 31. juli og reiste tilbake til hjemlandet i september samme år.
I Oslo utførte han blant annet dette motivet av Stortorvet med domkirken i bakgrunnen. Det er lett å se at bildet er fra før ombyggingen i 1848-1850 da tårnet ble forhøyet og utstyrt med det renessansespiret som siden har vært karakteristisk for kirken. Selve torvet ser ved første øyekast ut som det er nesten tomt for liv og det virker som kirken ligger på landsbygda om man ser bort fra bygningene til venstre i motivet. Kirken ser også svært lys ut.
Om man ser nøyere etter ser man at det står en person øverst på trappen på venstre side av kirken. Vedkommende står og tar i mot to andre som kommer gående opp trappen. Kanskje det er presten?
På gresset i forgrunnen er det fire personer; helt til høyre en kvinne som går mot de tre som står lenger til venstre. Den lille gruppen til venstre er to kvinner, den ene holder et barn i hånden. På utsiden av gjerdet går flere mennesker. Helt oppe til høyre på gresset står det to personer i samtale.
I Oslo Byleksikon står det at Christianamarkedet var blitt flyttet til Stortorvet i 1736, som var samme år torvet ble offisielt innviet. Videre var kaken plassert her og den offisielle stadsvekten. Ikke noe av dette fremgår av Edys akvatint.
Kilder: Wikipedia om John William Edy
Knut Are Tvedt: »OSLO byleksikon», 2010, side 541
Bilde fra Wikimedia Commons. Bildet er i Public Domain.
|
3. Gatekunst
4. Bloggoversikter
5. Andre lenker
6. Hunder og katter
|
