Sånn er det å være den yngste av hannkattene og ikke skjønne at det er meningen at man skal underkaste seg de som er eldre. Og jeg er hjemme igjen etter å ha kampert i annet farvann noe lenger enn pus. Hjem til treet mitt. Slik så det ut i ettermiddag.

Jeg er lei for at jeg ikke har vært innom for å kommentere hos dere eller her hos meg selv. Men jeg mistet overskuddet og gleden over fotograferingen mens jeg bodde hjemmefra og leiligheten var ødelagt. Men nå har den blitt fin!
uten at det er til glede for alle, kan man si. Nok om det.
I helgen og et par dager før har det vært Oslo Open her i byen med kunst på flere steder og åpne atelier slik at publikum kunne få adgang. Da jeg oppdaget at det er et atelier rett ved reiret gikk jeg inn og spurte om jeg kunne få ta bilder og skrive om kunstnerne på bloggen min. Å nei, det kunne jeg ikke få tillatelse til for hun hadde ikke spurt de andre hun delte lokalene med, sa damen. Jeg begynte å le. Men du kan godt få lov til å se deg rundt, sa hun. Jeg fulgte ikke oppfordringen og gikk ut. Kanskje de skulle ha tenkt ut opplegget litt på forhånd.
Jeg skal se om det ikke kan bli atelierbesøk hos en kunstner allikevel ved en senere anledning.

«Regnbuens Ende»
I sentrum av byen vrimler det av kunstverk og dette er bare ett av dem. Lysinstallasjonen er laget av arbeidsfellesskapet PRØVEFELT og er montert ved Jerbanetorget.
På nettsiden til Oslo Open hadde jeg sett at det skulle være en kjempekanin ved Grønland, men den klarte jeg ikke å finne.

Magnus Bjerk
Men bikkja til Magnus Bjerk var umulig å overse der den har tatt over plassen etter
Pushwagner.
Beklager motlyset.

«Intonasjon til en reise»
«Intonasjon til en reise» pryder inngangspartiet og følger deg opp trappene på vei for å rekke toget. Relieffet er 25 meter langt og belyses av de store vinduene på motsatt side. Vinduene og menneskene i fart er med på å gjøre kunstverket til noe nytt hele tiden.

Dette er et konkurranseoppdrag utført for litt over 15 år siden og det er laget av Håkon Bleken. Steinen består av marmor fra Italia og granitt fra Norge. Ta en ekstra titt på det neste gang du er på Sentralstasjonen!

Håkon Bleken feirer i disse dager 80-års jubileum og er fremdeles i aktivitet.

Det ser skummelt ut ved første øyekast. Hunden bader rett ved strykene i Nydalen og strømmen er sterk. Jeg blir stående og betrakte den og eieren fra den andre siden og skjønner at dette er noe den har gjort mange ganger og at den tydeligvis liker det.

Sånn. Nå har jeg kommet meg på plass ved vanndråpene fra Akerelva. Dette går nok bra.

Jeg regner ikke med at han er i Frognerkilen når jeg er tilbake om noen måneder.

Og i formiddag tar jeg farvel med treet utenfor verandaen min. Det har allerede tatt på seg deler av høstdrakten og når jeg ser det igjen, antar jeg det har mistet de fleste bladene.
Mens jeg står på verandaen etter å ha tatt bilder, hører og ser jeg en stor flokk hvitkinngjess fly over hustakene innover mot Frognerparken. Etter en stund kommer de tilbake. Kanskje de samler seg for å reise snart. Det er vemodig.
Nå venter jeg bare på at Manikatten er plassert i pensjon før jeg innstallerer meg med to kofferter i midlertidig bolig. Det blir bilder fra andre deler av byen en stund fremover.
Siste kommentarer