Oslo - gjennom mine øyne

Kemneren får ikke tak i Pompo og det lille slottet er åpent for de som kan betale.

Det er på tide å løfte blikket fra den gjennomvåte parketten og kjenne på andre dufter enn de som som brer seg fra infiserte våte håndkler. Jeg vet at Oscarshall åpnet for publikum for bare noen dager siden og jeg tar med meg kameraet for å ta bilder.

Høsten nærmer seg for Pompo.

Jeg må jo hilse på Pompo når jeg først er i nærheten, men han er ikke hjemme i dag. Merkelig med Pompo, han har det med å glimre med sitt fravær. Jeg kan jo trøste han med at Kemneren neppe er på jakt etter han i dag, ettersom det er lørdag.
Ved inngangen opp til Oscarshall er det kommet ny port og jeg strener inn. Det begynner å bli mange år siden jeg var på omvisning inni slottet, men jeg har ikke tenkt å få med meg det denne gangen.

Oscarshall fra baksiden

Helt til høyre er det bilde av Røkepaviljongen, den er ikke ferdig pusset opp ennå.

Fra forsiden

Slottet sto ferdig i 1852 og er tegnet av den danske arkitekten Johan Henrik Nebelong for kong Oscar I. Det har virkelig blitt fint! Klokka nærmet seg omvisning som skulle være kl.14, men jeg ble ikke med på den. Det blir sikkert en anledning senere for å ta bilder av interiøret.

Oscarshall - front med fontene

Jeg skal svare på alle kommentarer på bloggen og kommer på en liten bloggrunde i løpet av kvelden.

Katten er et tamt dyr så lenge det passer dens egne hensikter

Motorsykkel på Hausmania

og et par andre ting.

Hausmania

Skateboardparken i Gamlebyen

Stencil på Blitzhuset

Full fart på Hundejordet og Bjørn har lagt sin elsk på Karlsen

Ja, han heter Karlsen. Eieren roper på han hele tiden uten at Karlsen ser ut til å bry seg noe særlig om det.

Det er Karlsen til venstre i bildet. Bjørn er noe jeg finner på. Hundejordet er en friplass for hunder i Oslo og ligger i Frognerparken mellom monolitten og Vestre Gravlund. Nå er jeg på Arnes territorium, han har vist flere bilder herfra.
Jeg er her ofte ettersom det ikke er så langt fra meg. Og så liker jeg hunder, bare ikke slike jeg har et par av i huset der jeg bor; Kort hverdagsglimt gjennom en kamphunds øyne. De tør jeg ikke ta bilder av heller.
Bjørn er tydeligvis en hvalp og utrolig leken. Det kommer en annen hvalp til og vil være med også. Men den forsvinner etter en kort stund, det blir for voldsomt for den.

For en energi de har! Bjørn prøver hele tiden å klatre på Karlsen og Karlsen ser uforstående ut.

Bjørn har ikke helt skjønt det selv om han gjør så godt han kan.

Sug

«En linje er en lengde uten bredde» – Øvelse i å se

I perioder er jeg så kresen og kritisk når det gjelder mine egne bilder at jeg ikke klarer å poste dem på noen av bloggene mine. Andre ganger er jeg mer never mind. Men det lærer jeg jo ikke av.
Dette bildet viste jeg for noen dager siden på Oslobloggen min; Sinsen katedral.

Bildet er tatt i RAW med objektiv Nikkor 16-85 mm og jeg har brukt blender f/8.0 og ISO 200. Brennvidden er på 26 mm og lukkertiden 1/1250. Men bildet så jo ikke slik ut da jeg så det i bildebehandlingsprogrammet første gang. Dette er bildet etter at jeg kun har skarpet det i Bibble.

Den greia til venstre i bildet ødelegger jo alt. Når jeg tar bilder, har jeg jo hele tiden valgmuligheter for hvordan jeg vil stå i forhold til motivet. Jeg ser at jeg burde ha plassert meg selv og kameraet annerledes.
På Flickr er det en gruppe som heter Twitter Photochallenge #TwPhCh og ukens oppgave er «Kurver, linjer og former». Jeg postet bildet – det øverste her – som mitt bidrag. Det morsomme med å være med er jo ikke at jeg tror jeg skal vinne ukens utfordring, men alle konstruktive tilbakemeldinger man kan få på bildet. I kommentarfeltet var det en som sa:

«Skyggene på venstre vegg er stilige. Bildet kunne med fordel vært «speilvent» slik at du viste mest av den venstre veggen og dermed fikk mer utbytte av skyggene.»

Det måtte jeg jo prøve, selv om det er litt skummelt ettersom jeg kan se mer av veggen nå. Har jo hatt datakræsj på maskinen min nylig og bruker en låne-PC hvor skjermen er svært dårlig. En annen ting er at jeg har fått noen bittesmå partilker inni selve kamerahuset og det gjør at det på alle bilder blir to flekker. Vanskelig å se det på låne-PC`en. Men altså, slik ble det.

Tja … selv synes jeg ikke det var til noen fordel for motivet.
I dag har jeg funnet frem RAW-filen igjen og endret på mer. Jeg har skarpet det mer enn første gang, endret på vibrance og kontrasten før jeg lagret det som JPG-fil og klippet det likt som det første. Tror nok jeg liker denne versjonen best.

Alf vil ikke være i Frognerkilen lenger

og det skjønner jeg veldig godt! Bare se som det ser ut på bakken rundt han. Grus. Mengdevis av grus. Men det er mer. Kommunen driver med opprusting av kantområdet litt lenger bortenfor (bra!) og det kjøres store lastebiler tvers over veien der Alf og kompisene går.

Ikke er det så mye å spise på lenger, heller. Alf og de andre har beitet ned gresset så det er kort og ikke minst fullt av søppel. Sist – men ikke minst – det er ikke trøst å få av mor og far. De bare skriker til Alf og broren, visjer dem vekk og ber dem dra dit pepper`n gror. Det er neimen ikke lett å være gås.

Jeg innbiller meg det er Wall E som gjør at jeg i dag synes Fjordbyen er vakker!

Eller er det sola som gjør det? Jeg vet ikke. Jeg har vist utsiktsbilder herfra før. Eller ikke helt herfra. Forrige gang viste jeg bilder tatt fra Kongsveien. Det var i mars måned. Velkommen til Fjordbyen Oslo! I dag har jeg beveget meg til Ekebergrestauranten og får et noe annet overblikk. Dessuten ser det meste bedre ut i sommerhalvåret. Jeg kommer med bilder fra Ekebergrestauranten senere, forresten.

Hva er pent og hva er stygt? Jeg vet ikke. Er tårnet stygt? Ubetinget ja! etter min smak.
Bildet av tårnet er tatt nede fra Kongsveien.

Jeg har forresten fått flere tilbakemeldinger på at jeg nesten bare viser bilder av vakre ting fra Oslo og ikke ser at byen består både av containere og folk som tigger på gaten. Til det siste vil jeg gjerne si at jeg ikke stiller meg likegyldig til all den sosiale nød jeg ser i byen. Men det er en annen blogg! Denne bloggen handler ikke om det.

«Se, da, mamma! En dinosaur!»

Assume Vivid Astro Focus - Kunsthallen på Tullinløkka

Eh… jeg oppfattet ikke hva moren svarte, men jeg tror ikke hun sa at det sikkert er en dame som spriker med beina der midt på Tullinløkka. Eller er det bare jeg som har grisete tanker?

Bildene er fra utstillingen Assume Vivid Astro Focus – eller Affektert veggmaleri akselererende faenskap som den kalles på norsk. Faenskapet kan sees på Kunsthallen på Tullinløkka.

Jada, det er visst en dildo. Pardon my French.
Det er Nasjonalmuseet som står bak utstillingen og slik omtaler de den på nettsiden sin:

«assume vivid astro focus» var i byrjinga eit psuedonym for den New York-baserte brasilianske kunstnaren Eli Sudbrack, men har i dag blitt eit paraplyomgrep for nokre kunstnarar sine altomfattande kunstnarlege prosjekt. Estetikken er psykedelisk og omfattar tapet, musikkvideoar, store installasjonar, t-skjorter og klistremerke, som til saman skaper svimlande installasjonar.