Jeg har brukt monopoden bare noen få ganger og stativet jeg kjøpte ved juletider har jeg fått helt skrekken for.
Stativet har jeg benyttet èn gang og da måtte jeg ha hjelp fra en forbipasserende til å komme opp fra knestående. Nå bestemmer jeg meg for å skjerpe meg og har som plan at alle bilder jeg tar i dag skal tas med bruk av monopoden. Jeg har også øvet meg litt inne med 60 mm objektivet og finner ut at jeg tar det med i sekken. I det siste har jeg lagt min elsk på 18-200 mm og bruker nesten bare det. Vel. Avgårde for å sjekke stoda til fuglene «mine».
Vel nede blir jeg møtt av denne vakre karen. Det ser ut som de fleste gjessene har funnet seg en partner, men denne er ute på egenhånd. Kanskje han prøver å flørte med meg? Visstnok er jeg poly, men det får være grenser! Han er innpåsliten og jeg vifter til han med monopoden som henger og slenger. Jeg trenger øvelse. Ikke i å vifte, men i å skru.
Lenger borte på turveien ligger det metervis med filmruller.
Også i vannet der fuglene holder til flyter det. Store klaser nede i vannet og mot bunnen.
Dagens eneste svane! To gutter har kastet fra seg syklene på turveien og har kontakt med den der den ligger rolig i vannet. Antagelig tror den at den skal få mat, men de har ikke noe med seg. Ikke jeg heller, forresten.
Etter hvert begynner jeg å få taket på monopoden og det går så det griner. Svanen ser ikke ut til å bry seg om det i det hele tatt og ser på meg med funklende sorte øyne.
Jeg har glemt at jeg har det andre objektivet med meg og kommer på det da jeg nesten er hjemme. Utenfor nabohuset setter jeg fra meg sekken på trappen og bytter. Jeg synes det er krevende å bruke macroobjektiv, men nå må jeg bare til pers og forevige våren!
