Hver av telefonkioskene har sin egen personlighet. Den første telefonkiosken i Norge – fra 1933 – står på Akershuskaia og utstråler «Kom meg ikke for nær!». Høy på pæra. Han bør se å komme seg ned på jorda! Jeg har ikke sett en kjeft som har brukt han.
Telefonkiosken på Vikaterrassen prøver å gjemme seg, sky som han er. «Unnskyld at jeg er til!»
Vålerengakiosken tror han er på landet med stor plass rundt seg. Se som han breier seg i sola!
Tidligere innlegg om telefonkioskene: De røde boksene
Jeg tror denne karen føler seg liten:
http://obskur.net/2008/11/20/gamle-tider/
Flotte bilder, Anne-Sophie! 🙂
Fin fremstilling i bildene, passet til settingen:)
Foregikk det ikke en vielse i den Vålerengakiosken en gang?
Det er et stilig byggverk, egentlig, og godt synlig (selv om den prøver å gjømme seg, h*n under trappa). Ellers når jeg tenker telefonkiosk, tenker jeg alltid på telefoner som ikke virker og på svære telefonkataloger. Og så tenker jeg på telefonkiosken på Tiriltoppen og mamman til Aurora som måtte ringe til sykehuset fordi pappa hadde fått blindtarmbetennelse. Og så var kiosken ødelagt. Og så måtte de fly blokka rundt etter noen med telefon. Det var tider det. Nå er det hver mann – hver sin telefon.
Ellers har jeg besøkt bloggene dine. Alle bloggene dine, må jeg vel si, og der er det masse fint. Liker spesielt den der med gatekunsten. Hvordan du har kapasitet til å administrere alle, er meg et under 🙂
Hihihi, morsomt at telefonkioskene får litt personlighet av plasseringen 😀
Likte veldig godt bilde nummer 2, den røde fargen er en fin kontrast til den grå trappen og lyset er knall 🙂
Obskur: Så fin den er! Jeg fant den inne på Flickr hos deg også.
ramsfjellnow: Takk! Velkommen hit!
Vibeke: Jo, jeg mener å ha lest om det. Viselsen ble vel foretatt av Gelius som er/var prest i Vålerenga kirke.
Ang.alle bloggen. Må nesten le, jeg altså. 😉 Et par av dem (korsettbloggene) har jeg hatt i mange år og det er sjelden jeg skriver noe der lenger. Hyggelig at du liker Gatekunstbloggen! Når det gjelder tid er det vel også det å si at jeg ikke jobber i full stilling og har mange hele fridager.
Ithil: Ja, jeg også liker godt den der.
Takk for kommentarer!
Så fin serie! Selvfølgelig breier Vålengakiosken seg, finaste plassen i by`n jo 😉
Flott serie, jeg gir også en ekstra stemme til nr.2.
Morsom serie, så mye rart en legger merke til når en ser etter. Og takk for kommentaren om anda, han var spesiell ja. 🙂
Hehe, humrer for meg selv, du får virkelig satt ord på det 🙂
Kjempekule personligheter dette, likte også spesielt det andre bilde. Flott å se at de fremdeles er å finne rundt om i byen.