Trikkene står tett i tett i Vognhall 5 på Majorstuen hvor Sporvognsmuseet holder hus. Denne trikken kalles KES 347.
Den ble produsert i årene 1913-1968 og var i drift ved Oslo Sporveier i perioden 1924-1994.
Slik ser den ut innvendig. Passasjerene satt på trebenker vendt ut mot midtgangen og det var plass til mange stående passasjerer. Kanskje ikke så rart at det kunne være farlig å ferdes i nærheten av behattede damer.
Artige tilbakeblikk. 🙂
Sååååå festilg dette var! Alltid moro å titte innom deg for litt tips til neste hovedsatds besøk, og dette har vi ikke fått med oss. Forresten så inmari fin blåfarge i det første bildet ditt 🙂
Håper helgen har vært flott hos dere, tross gråværet. Og vi har bare en liten 18 foter nede i havnen – men plass nok om dere blir med en tur ut på bøljan i sommer 🙂
Med tanke på forrige innlegg og mitt svar der; joda – noe har jo verden forandret seg på! (hattenålene…)
Stilige bilder! Flotte linjer – og nydelige farger!
Ida: Tusen takk!
Lene: Dere burde absolutt ta en tur til Sporveismuseet. Det er trangt der, men spennende å kikke rundt på alle trikkene og bussene. Stedet drives av ildsjeler som har det som hobby og det er også de som pusser opp og vedlikeholder trikker/busser.
Ja, har hatt en fin helg. Det er deilig at det har blitt mildere.
Valkyrien: Ja, sjelden jeg har nål i hatten. *ler* Flere av trikkene var blanke og nymalte i sin opprinnelige farge og det var bare å kose seg med kameraet.
Her ser det ut som det er verdt å avlegge et besøk. Flotte bilder som vanlig A-S.
Flott historie runde det der, fine bilder… og at hattenåler er farlig har jeg aldri vært i tvil om.. 🙂
John: Takk skal du ha. 🙂 Ja, det er verdt et besøk. Ettersom det er drevet nærmest på hobbybasis, har de ikke åpent så ofte. Dette er hjemmesiden deres:
http://www.sporveismuseet.no/
Ivar: Nå fikk jeg bilder i hodet av deg løpende langs Karl Johan med en farlig hattedame i helene.
Joda hadde jeg hatt en bak meg er det mulig jeg hadde løpt og 😉
Ler! Kan jeg levende forestille meg.
For noen deilige mimrebilder. Det inne-i-trikken-bildet minte meg om de gamle sporvognene som klatrer rundt i Lisboas gater. Bortsett fra at de har seterader som på ordinære busser, var interiøret nesten klink likt.
Jeg liker så godt disse glimtene dine fra Oslos historie – enten det er inne eller ute 🙂
Tusen takk, Ståle! Trikkene var mye mer forseggjort og .. menneskelige før i tiden.
Da var det jo også flere konduktører og en roligere stemning.