Oslo – gjennom mine øyne

Jeg har tatt mange bilder av stencils som kun viser ordet «ureturnerbar», men har ikke visst hva som ligger bak begrepet. Inntil jeg for en stund siden googlet det. Prosjektet Ureturnerbar kan du lese mer om på Ureturnerbar.no, hvor det er en nettbasert fotoutstilling. Prosjektets siktemål er å gi de usynlige et ansikt. Nettsiden definerer en ureturnerbar slik:

Ureturnerbare vil si personer som blir værende i Norge i lengre tid etter endelig avslag på søknad om opphold, fordi det ikke lar seg gjøre å tvangsmessig returnere dem til hjemlandet. En ureturnerbar har minimale rettigheter i Norge, og lever i en konstant usikkerhet som gjør det umulig å planlegge fremtiden eller etablere et normalt liv. En del ureturnerbare har levd i denne situasjonen i svært lang tid, noen i over ti år.
Denne gruppen har ingen stemme eller ansikt i offentligheten. Flere er redde for å vise sin identitet offentlig i frykt for de konsekvenser det kan få. Mange har jobbet i opposisjon til myndigheter i hjemlandet, med torturmerker som demonstrerer deres frykt. De har heller ikke gode erfaringer med behandlingen de har fått fra norske utlendingsmyndigheter. Mange har tilbrakt kortere eller lengre perioder under elendige forhold, sovet utendørs, pantet flasker for å overleve. Andre har tilbrakt årevis på et lite rom på et asylmottak.

Dette motivet er fra Brenneriveien.

Streetart funnet på broa som går over E18 til Hjortneskaia.

Jeg har tidligere vist et motiv fra undergangen ved jernbanen som går langs Frognerstranda: Ureturnerbar