Jeg ser dem hele tiden. Uansett i hvilken del av byen jeg beveger meg. Ser du dem? Hundene. Alle hundene som venter.
Venter trofast. Enkelte ganger snakker jeg til dem og ser inn i øynene deres. De fleste ser uinteressert på meg og vender blikket bort.
Noen hunder har varme våkne øyne.
Ofte tenker jeg de venter på en partner. Eller et kunstig ben. Skikkelige kjøttben er sikkert ikke noe for de sarte bymagene deres. Som regel venter de på «eieren» sin. Små dirrende hundekropper oppfører krigsdans av pur glede når matmor kommer ut fra butikken hun har vært inne i ca. 10 minutter.
Hei!
Takk for besøket og kommentaren.
Du hadde masse flotte bilder her selv, så jeg legger deg til i blogg rollen min og dukker opp igjen. 🙂
Tusen takk!
Ja, de er over alt.. så tålmodige og trofaste!
Ler… ja. Og i alle størrelser og fasonger.
Det er ikke alltid de er tålmodige da… men du ser dem overalt ja… iallefall i byen 🙂
Ler… neida, men i «vente-på-posisjonen» ser de tålmodige ut.
Smeeeelt. Finnes det noe mer trofast enn en hund. Min gode venn venter også på meg – nsten daglig. Sitter bom stille et stykke bortenfor butikkinngangen med blikket limt fast til utgangen. Og når jeg kommer ut igjen, begynner halen å gå som en trommestikke. Trivelig å bli så høyt verdsatt 🙂
Nei, det gjør det ikke. 🙂 Jeg er og blir hundefrelst, selv om jeg ikke har hatt hund selv på en del år nå. Hunder er også kontaktskapende, de første naboene jeg kom i snakk med da jeg flyttet inn her jeg bor for noen år siden, var de som er ute på luftetur med sine firbente.