|
||||||
     |
Sånn er det å være den yngste av hannkattene og ikke skjønne at det er meningen at man skal underkaste seg de som er eldre. Og jeg er hjemme igjen etter å ha kampert i annet farvann noe lenger enn pus. Hjem til treet mitt. Slik så det ut i ettermiddag. Jeg er lei for at [...] Jeg regner ikke med at han er i Frognerkilen når jeg er tilbake om noen måneder. Og i formiddag tar jeg farvel med treet utenfor verandaen min. Det har allerede tatt på seg deler av høstdrakten og når jeg ser det igjen, antar jeg det har mistet de fleste bladene. Det er på tide å løfte blikket fra den gjennomvåte parketten og kjenne på andre dufter enn de som som brer seg fra infiserte våte håndkler. Jeg vet at Oscarshall åpnet for publikum for bare noen dager siden og jeg tar med meg kameraet for å ta bilder. Høsten nærmer seg for Pompo. Jeg må jo [...] Ja, han heter Karlsen. Eieren roper på han hele tiden uten at Karlsen ser ut til å bry seg noe særlig om det. Det er Karlsen til venstre i bildet. Bjørn er noe jeg finner på. Hundejordet er en friplass for hunder i Oslo og ligger i Frognerparken mellom monolitten og Vestre Gravlund. Nå er jeg [...] og det skjønner jeg veldig godt! Bare se som det ser ut på bakken rundt han. Grus. Mengdevis av grus. Men det er mer. Kommunen driver med opprusting av kantområdet litt lenger bortenfor (bra!) og det kjøres store lastebiler tvers over veien der Alf og kompisene går. Ikke er det så mye å spise på lenger, [...]
Detalj fra døren i Tors gate 1 Da jeg står og tar bilder av det ene inngangspartiet til Tors gate 1, kommer en eldre kvinne bort og snakker til meg samtidig som hun peker opp på huset. Hun spør om jeg kjenner til historien bak det og jeg sier at jeg har lest en del. [...] Jeg kan ikke skjønne hvor den har blitt av. Sommeren. Denne rødmende damen er jo et godt bevis på at den er over. Jeg møtte henne i Frognerkilen. Hvor ellers? Alle bildene er tatt av samme busk i dag. Treet 11. august 09 Det fine med å ha en sånn grønn vegg utenfor verandaen er at den fungerer på flere måter. Tror jeg bare skal nevne noe av det positive. Jeg har noe grønt å se på slik at jeg ikke ser motorveien med skiltene til Drammen. Jeg slipper å se ansamlingen av blokker [...] nesten i armkroken på Innvik borte i Bjørvika. Men på Operaen er det grønt. Blikket til Hilde nagler meg til fortauet på vei over Christiania Torv og da jeg nærmer meg Skillebekk er det befriende å se Ola blåse en lang marsj i både det ene og det andre forbudet! |
|||||
|
Copyright © 2010 Oslo – gjennom mine øyne - Alle rettigheter reservert |
||||||
Siste kommentarer