Oslo - gjennom mine øyne » Arkitektur

Herre med sans for «djærve kvinder af folket med slag i bolledejen»

Anne-Sophie — Fri, 19 Mar 2010 15:50:26 +0000

Jeg er i et sånt Christian Frederik-modus for tiden. Ser ikke ut til at jeg kommer ut av det heller for nå har det vart i mange måneder.
Du vet han Christian Frederik som var på Eidsvoll i 1814 og som en menneskealder senere ble konge i Danmark som Christian VIII. En utrolig sjarmerende og kunnskapsrik mann som ikke slipper tak i meg!

Og hva har han med Oslo å gjøre? Det er ikke så mye som en skulptur av han i det offentlige rom her, men det finnes en byste på Statsministerens kontor som er laget av Bertel Thorvaldsen. Du kan se bilde av den her: Norgesglasset – Christian Frederik
I Oslo er området ved det som kalles Plata oppkalt etter Christian Frederik og heter Christian Frederiks plass. Det har den hett siden 1914. Og det er ikke tilfeldig at det er akkurat her han fikk en plass oppkalt etter seg. For Christian Frederik bodde store deler av tiden han var i Norge i Paléet som hadde adresse Fred. Olsens gate 6.

Paleet - bilde fra Wikimedia Commons

Paléet var bygget i perioden 1744-45 og var lenge residens for kongene når de var i Norge. Det brant ned under andre verdenskrig og det eneste som minner om det i dag er restene av hagen vi kan se ved Plata. Og rett ved siden av ligger et stort parkeringshus.

Tilbake til Christian Frederik. Eller CF som han kalte seg selv i dagboken sin. CF skrev dagbok nesten hver eneste dag i store deler av livet og ble nok etter hvert som han ble voksen klar over at ordene hans en dag ville bli lest av fremmede. Alle dagbøkene og hele hans korrespondanse er i dag åpen for forskere og forfattere.

Den første boken jeg leste om Christian Frederik er dansk og heter Christian 8. Konge af Danmark, Konge af Norge og er skrevet av Henning Dehn-Nielsen. Spennende bok, for såvidt, men etter min mening kretser den for mye om alle kongens kvinnehistorier og lite om mannen som konge og det er en svakhet.
Bildet på forsiden av boken viser et maleri av L. Aumont fra 1831 da Christian Frederik ble tatt opp i statsrådet.
Men så lånte jeg bøkene til Lars Roar Langslet på Deichmann og har lest dem to ganger. Og jeg tror jeg kommer til å låne dem igjen. Langslet skriver godt og fremstiller Christian Frederik på en lun måte. Bøkene er skrevet slik at denne personen som døde i 1848 fremstår som full av sjarm, energi og liv.

Christian Frederik var en velutdannet mann, elsker av kunst, kultur og vitenskap og en støtte for flere av samtidens kunstnere både moralsk og økonomisk. Blant de mest kjente kan nevnes f. eks. H.C. Andersen som ble en nær venn av kongen og som stadig var på besøk for å lese eventyr for ham.
I Danmark er kongen mest kjent for sine kvinneeventyr, som det var mange av. Til tross for det var han hele sitt voksne liv sterkt knyttet til sin ektefelle nr.2, Caroline Amalie. Det er rørende å lese utdrag fra et av hans svarbrev fra forlovelsestiden i begynnelsen av 1815 hvor han skriver til henne:

… aldrig har noget Brev været mig dyrebarere og vil du vide Aarsagen, saa er det fordi jeg aldrig har elsket nogen inderligere end dig, min bedste Pige. Flere haver jeg elsket for deres Skiønheds Skyld eller fordi jeg elskedes af dem, men ingensinde har mit Hjerte været nogen saa inderligen hengiven som dig min Elskede.

Og i et brev fra desember 1844 minnes han deres forlovelse 30 år tidligere og tilføyer med selverkjennelse:

Du har beredet mig huuslig Lykke, og, naar jeg i Verdens Tummel ej altid har nydt den, som jeg kunde, saa er det ej Din Skyld, men lykkeligere kunde jeg ej have været med nogen Anden, det føler jeg hver Dag, og Ømheds Taarer i mit Øje, ved at skrive dette, vilde sige Dig det.

Nei, nå er det på tide å komme seg tilbake til virkeligheten. Og virkeligheten er Oslo en gråværsdag i 2010. Christian Frederik ligger balsamert og kald i kisten sin i katedralen i Roskilde domkirke.

Velvalgte utsnitt kan dekke selv det hesligste faktum

Anne-Sophie — Wed, 17 Mar 2010 18:15:03 +0000

Nå skjer det kanskje noe på Gjetemyren gård

Anne-Sophie — Thu, 29 Oct 2009 20:13:32 +0000

Jeg har vært her før. Løkkehuset ligger slik til at du nesten ikke tror du er midt i byen.

Dette er selve hovedhuset sett sånn halvveis forfra. Det er stort og på baksiden er det en åpen plass samt en gravhaug som sannsynligvis er fra jernalderen. Om jeg ikke husker feil. Det hører også en drengestue til huset, du ser den nederst på høyre bilde.
Det som er nytt siden forrige gang jeg var her – Rokokkohus på gravlunden – er at det er utarbeidet nye planer for bruk av huset. Og kanskje det kan bli til noe denne gang. Gården har i mange år stått ubenyttet ettersom den ligger på en gravlund og det er mange hensyn å ta. Men nå foreligger det et forslag om å benytte løkkeeiendommen som matkultursenter for barn. Du kan lese om forslaget og om historien til huset på hjemmesiden til Kulturetaten.

(Løkkehuset er fra 1755.)

Fargerikt på River`n

Anne-Sophie — Mon, 28 Sep 2009 11:48:00 +0000

Arkitekt Kristen Tobias Rivertz har satt preg på Oslo ved å tegne boliger av enkel, men god standard for arbeiderklassen. Han hadde startet et aksjeselskap og kommunen gikk inn med støtte. I løpet av 1912 sto Det Rivertzske kompleks på Sagene klar for innflytting. Komplekset besto av 15 bygninger med til sammen 479 leiligheter og 365 av disse var ett-værelses leiligheter. Det var vannklosett på gangen.
De aller fleste som flyttet inn kom fra trange boliger med svært lav standard. Trehus, for det meste. Det var ikke uvanlig at en familie på begynnelsen av 1900-tallet bodde på ett rom og kjøkken og delte entré/gang med naboen samt hadde felles utedo i bakgården.
To kvinner ble på slutten av 1990-tallet intervjuet om sin oppvekst i River`n. Dette står å lese hos Byrkivet:

Ei kvinne forteller fra oppveksten på ett rom og kjøkken. Hun var yngst av syv søsken. Faren var grunnarbeider innenfor bygningsbransjen og eldre søsken hjalp også til med penger: “Ja, det var trangt. For det var jo senger overalt. Det var flatsenger og det var feltsenger og på kjøkkenet var det jo ei feltseng og en svær sofa. Der lå vi tre søsknene. Jeg på midten, på pinnen.” Mamma og pappa lå i en svær seng med messingkuler i den ene kroken i stua, og brødrene lå på flatsenger i en annen krok.
Det fantes større familier i komplekset. En annen informant kom fra en familie på tolv. I deres familie spiste og arbeidet de på skift. Stoler og krakker var det til alle tolv, møbler for øvrig var to kommoder, to bord og en buffet: “Det var så fattig som det kunne blitt, rett og slett, for det at vi hadde ikke plass. Det var ikke plass.”

Arkitekt Kristen Tobias Rivertz har fått oppkalt en plass etter seg rett ved boligene; Arkitekt Rivertz’ plass. Plassen ligger ved krysset mellom Uelands gate og Griffenfeldts gate.

Soltørkete leirehus i Frølichbyen

Anne-Sophie — Sun, 20 Sep 2009 07:57:03 +0000

Geitmyrsveien er en gate på St.Hanshaugen med biler og busser dundrende forbi når du nærmer deg Tannlegehøgskolen. Husene er fra forskjellige tidsepoker og gaten er et eldorado for de av oss som er begeistret for arkitektur og historie.

Geitmyrsveien 44, 46 og 48

Frølichbyen heter dette området og det har en helt spesiell historie. Fritz Heinrich Frølich (1807-1877) var en forretningsmann med mange jern i ilden. Han er blant annet kjent for Hjelpestikkene. Han ville vise at det gikk an å bygge rimelige boliger for arbeidere ved å benytte soltørket leire som materiale. Han samarbeidet med en annen forretningsmann – Anton Schjøth – og fikk den kjente arkitekten Georg Andreas Bull til å tegne husene. Bull står bak mange bygninger både i Oslo og andre steder i landet og har bl.annet tegnet Vestbanestasjonen.

Leiren som er benyttet kom fra grunnen husene ble bygget. Tilsammen 11 arbeiderboliger ble bygget i perioden 1870-1872 og de er alle i dag på Byantikvarens Gule liste og er vernet.
Særlig vellykket som sosial bygging ble dette ikke, dessverre. Allerede da husene var nye var de for dyre å kjøpe for såkalt vanlige arbeidsfolk.
Kilder
Byantikvarens gule liste
Oslo Byleksikon
Fritz Heinrich Frølich
WIKI: Fritz Heinrich Frølich
Georg Andreas Bull
Arc!

Sug

Anne-Sophie — Fri, 21 Aug 2009 16:56:32 +0000

Jeg innbiller meg det er Wall E som gjør at jeg i dag synes Fjordbyen er vakker!

Anne-Sophie — Tue, 18 Aug 2009 13:59:08 +0000

Eller er det sola som gjør det? Jeg vet ikke. Jeg har vist utsiktsbilder herfra før. Eller ikke helt herfra. Forrige gang viste jeg bilder tatt fra Kongsveien. Det var i mars måned. Velkommen til Fjordbyen Oslo! I dag har jeg beveget meg til Ekebergrestauranten og får et noe annet overblikk. Dessuten ser det meste bedre ut i sommerhalvåret. Jeg kommer med bilder fra Ekebergrestauranten senere, forresten.

Hva er pent og hva er stygt? Jeg vet ikke. Er tårnet stygt? Ubetinget ja! etter min smak.
Bildet av tårnet er tatt nede fra Kongsveien.

Jeg har forresten fått flere tilbakemeldinger på at jeg nesten bare viser bilder av vakre ting fra Oslo og ikke ser at byen består både av containere og folk som tigger på gaten. Til det siste vil jeg gjerne si at jeg ikke stiller meg likegyldig til all den sosiale nød jeg ser i byen. Men det er en annen blogg! Denne bloggen handler ikke om det.

En gammel og en ikke fullt så gammel dame utenfor Tors gate 1

Anne-Sophie — Fri, 14 Aug 2009 16:29:30 +0000

Detalj fra døren i Tors gate 1

Da jeg står og tar bilder av det ene inngangspartiet til Tors gate 1, kommer en eldre kvinne bort og snakker til meg samtidig som hun peker opp på huset. Hun spør om jeg kjenner til historien bak det og jeg sier at jeg har lest en del. “Smijernslampene er det Gustav Vigeland som har laget”, forteller hun. “Næh”, sier jeg. “Det visste jeg ikke!” Ettersom sola faller litt feil i forhold til både smijernslampa og hjørnet av huset, blir det store skygger på noen av bildene og det er ikke lett å se hvordan smijernslampa ser ut. Vel. Damen jeg har truffet er snakkesalig og jeg er lutter øre. Hun forteller videre at utsmykningen er foretatt under kunstnerisk ledelse av Gerhard Munthe. Det kan jeg ikke huske at jeg har lest hos Arc og jeg noterer meg det bak øret. Jeg vil gjerne høre mer, men nå virker det som hun er sliten og hun finner frem et nøkkelknippe fra vesken sin for å låse seg inn. Noe av det siste hun sier er at hun har bodd i huset i over 60 år og at hun er svært glad i det.
Da jeg kommer hjem, ser jeg jo at jeg ikke kan bruke bildene av selve huset på grunn av det med skyggene som jeg skrev litt lenger opp. Jeg har tatt bilder av det flere ganger, men de bildene ligger i den ødelagte PC`en og jeg må derfor bruke to av de jeg har vist i et tidligere innlegg:
“Når lykken kommer til et hus, følger djevelen den til døren.”
Det er de to første bildene her:

Huset i Tors gate 1 er tegnet av arkitekt Syver Nielsen i 1912 og er i såkalt Jugendstil. Arkitekten er den samme som står bak huset i Thomas Heftyes gate 62. Ingen dør er sterk nok til å holde ute en katt eller en elsker.
Se forresten Arnes post fra Tors gate i her: Et av de fineste

Tors gate ligger på Frogner, ikke så langt fra Frognerparken. Her skulle det være et kart, men jeg får det ikke til på denne låne-PC`en.

Omvisningene på Akershus Slott starter hver hele time

Anne-Sophie — Thu, 13 Aug 2009 16:40:30 +0000

Bygninger på Akershus festning

i sommerhalvåret og vi planlegger å møtes for å få med oss den som starter kl.14. Det er fullstendig dødfødt, ettersom jeg står og halser som en buhund i motvind under de få trærne som gir litt skygge ved Skansen sånn fra kvart over ett. Da han endelig kommer ruslende ti minutter før avtalt tid, er jeg irritert og svett og det siste jeg vil er å gå inne i kø. Heldige med været er vi også denne dagen og vi blir gående blant alle turistene og glane.

Til slutt ender vi opp ved en kafe som har uteservering og vi fristes til å sette oss under en av parasollene i skyggen. Kafeen ligger rett ved en dam og festningens underligste and er foreviget. Du ser den orange fyren som nettopp lander nede i venstre hjørne av bildet. Det er nok en orangekinnand.

Det ble no`på meg i dag

Anne-Sophie — Fri, 31 Jul 2009 19:12:43 +0000

Jeg har i lengre tid vært “Kjerringa-med-staven-materiale” og kommer meg ikke så lett rundt i byen som jeg skulle ønske. Så da må jeg ty til nabolaget mitt. Jeg har en stund samlet bilder til en post om alle løkkehusene vi har i Oslo og jeg har fotografert mange av dem, blant annet Schafteløkka og Solheimløkka som ligger ikke så lang unna meg – 10-15 minutters vanlig gange. Så da tenkte jeg de to der var i boks. For et par dager siden satt jeg for å sortere bildene og da ble jeg ganske oppgitt over meg selv over hvilke jeg hadde tatt vare på og hvilke jeg hadde slettet. Dessuten var jo noen av dem fra i vinter og det så nitrist ut.
Da sola tittet frem i ettermiddag bestemte jeg meg for å komme meg opp i Solheimgata og ta nye bilder.
Og det gjorde jeg.
Og nå prater jeg meg bort. For dette skal ikke handle om løkkehusene, men om huset i Thomas Heftyes gate 47 B.
For nå vil jeg ha noe pent og lyst å se på på bloggen min! Ikke skumle gubber i Schweigaards gate eller rennende vann i Frognerparken. Tsk! Bort med dere!

Derfor; hus. Hus med vakre detaljer! Bare for å nyte synet.

Thomas Heftyes gate 47 B