|
||||||
     |
Sånn er det å være den yngste av hannkattene og ikke skjønne at det er meningen at man skal underkaste seg de som er eldre. Og jeg er hjemme igjen etter å ha kampert i annet farvann noe lenger enn pus. Hjem til treet mitt. Slik så det ut i ettermiddag. Jeg er lei for at [...] Det ser skummelt ut ved første øyekast. Hunden bader rett ved strykene i Nydalen og strømmen er sterk. Jeg blir stående og betrakte den og eieren fra den andre siden og skjønner at dette er noe den har gjort mange ganger og at den tydeligvis liker det. Sånn. Nå har jeg kommet meg på plass ved [...] Jeg regner ikke med at han er i Frognerkilen når jeg er tilbake om noen måneder. Og i formiddag tar jeg farvel med treet utenfor verandaen min. Det har allerede tatt på seg deler av høstdrakten og når jeg ser det igjen, antar jeg det har mistet de fleste bladene. Jeg har brukt timer og dager i det siste på å finne ut av hvilket fotoopplegg jeg skal benytte på bloggene mine og er kvalm. Seriøst. Hvorfor anbefaler noen å benytte gallerier som er så kompliserte å sette seg inn i at du må ha doktorgrad i dataprogrammering for å få det til? [...] Bygninger på Akershus festning i sommerhalvåret og vi planlegger å møtes for å få med oss den som starter kl.14. Det er fullstendig dødfødt, ettersom jeg står og halser som en buhund i motvind under de få trærne som gir litt skygge ved Skansen sånn fra kvart over ett. Da han endelig kommer ruslende ti [...] Jeg kan ikke skjønne hvor den har blitt av. Sommeren. Denne rødmende damen er jo et godt bevis på at den er over. Jeg møtte henne i Frognerkilen. Hvor ellers? Alle bildene er tatt av samme busk i dag. Treet 11. august 09 Det fine med å ha en sånn grønn vegg utenfor verandaen er at den fungerer på flere måter. Tror jeg bare skal nevne noe av det positive. Jeg har noe grønt å se på slik at jeg ikke ser motorveien med skiltene til Drammen. Jeg slipper å se ansamlingen av blokker [...] nesten i armkroken på Innvik borte i Bjørvika. Men på Operaen er det grønt. Blikket til Hilde nagler meg til fortauet på vei over Christiania Torv og da jeg nærmer meg Skillebekk er det befriende å se Ola blåse en lang marsj i både det ene og det andre forbudet! Faren til datteren min er en trivelig eksmann. Innimellom hender det han blir med når jeg tar bilder. Sånn som i dag. Ser du hvor dette er? |
|||||
|
Copyright © 2010 Oslo – gjennom mine øyne - Alle rettigheter reservert |
||||||
Siste kommentarer