Oslo - gjennom mine øyne » Arkitektur

L’ultima Cena og Maria med Jesusbarnet

Anne-Sophie — Sat, 20 Nov 2010 19:35:31 +0000

Klikk på bildene for større format.

L'ultima Cena - Nattverden - av den italienske billedhuggeren Arrigo Minerbi ble laget i 1930 og ble opprinnelig gitt som gave til Nasjonalgalleriet. Skulpturen kom til Domkirken i 1950. Nattverdscenen som skildres er da Jesus dypper et stykke usaltet brød og skal til å gi det til den som kommer til å forråde han. Selve skulpturen er i 2/3`s størrelse, 2,8 meter lang og 0,8 meter bred. Den er støpt i sølv og veier ca. 300 kilo.

Maria-skulpturen i tre er laget av Turid Angell Eng og var en gave til kirken i forbindelse med 300-årsjubileet i 1997.

Oslo Domkirke – orgler

Anne-Sophie — Sat, 20 Nov 2010 16:21:07 +0000

Lambert Daniel Kastens var orgelbygger av tysk herkomst og virket hovedsaklig i Danmark fra 1722 til sin død i 1744. I Danmark er det bevart fire av hans orgelfasader; i Garnisons kirke, Holmens kirke, Trinitatis kirke (alle i København) og i Århus domkirke.
Klikk på bildene for større format.

Barokkorgelet har stått i kirken siden det ble bygget av Lambert Daniel Kastens i 1720-årene og det ble ferdig i 1727. Det er ingen piper bevart fra dette, men selve orgelfasaden er fremdeles i bruk. Selve orgelet har 53 stemmer og er bygget av Jan Ryde. Det ble innviet til kirkens 300-årsjubileum i 1997.

I tillegg til Kastens hovedorgel har kirken et orgel plassert i koret.

Kororgelets fasade er tilpasset den øvrige innredningen i kirken. Det har 16 stemmer, er fra 1996 og er bygget av Jan Ryde.

Oslo Domkirke – takmaleriene

Anne-Sophie — Fri, 19 Nov 2010 22:51:10 +0000

Takmaleriene i hvelvet i Oslo domkirke ble utført av Hugo Lous Mohr i perioden 1936-1950 og er utført med egg-tempera direkte på tre. Mohr bodde nærmest i kirken i de årene han arbeidet med verket.

I midten av kirken, kuppelen, stråler solen utover til sidehvelvene. Midtfeltet har inskripsjonen Gloria in excelsis Deo (Ære være Gud i det Høyeste.) Temaet for bildene som brer seg utover i taket er Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd.
Klikk på bildene for større format.

Kongestolen i Oslo Domkirke

Anne-Sophie — Fri, 19 Nov 2010 22:50:29 +0000

Klikk på bildet for større format.

Kongestolen ble opprinnelig bygget i 1700 i forbindelse med et besøk av Frederik IV. Den er senere endret og restaurert. Initialene viser H7 for kong Haakon VII.

Oslo Domkirke – prekestolen og alteret

Anne-Sophie — Fri, 19 Nov 2010 22:50:07 +0000

Domkirkens barokkinventar er praktfulle verk og to av dem er laget av samme mester. Det gjelder prekestolen og alteret som begge kom på plass i kirken i 1699. Etter tradisjonen skal kunstneren ha vært fra Nederland, men man vet ikke hvem han var.
Klikk på bildene for større format.

Prekestolen som er laget av en ukjent mester med assistanse fra norske treskjærere. På monogrammet over himlingen står det CV for kong Christian V.

En av englene som titter frem på prekestolen

«Naar himel jord og alt forgaaer Guds ord og løfte ævig staaer»

Himlingen på prekestolen med engler, Christian Vs monogram og kongekronen på toppen

Altertavlen med akantusranker. Mesteren bak altertavlen hadde norske treskjærere til hjelp og disse overtok etter hvert ansvaret for utformingen. Altertavlen er delt i tre; nederst er nattverden, i midten Kristus på korset med Maria og Johannes og øverst den seirende Kristus.

Den nederste delen av altertavlen som fremstiller nattverden. (Det er ikke mulig å komme helt frem til alterområdet pga.avsperringer og derfor er dessverre et alterlys med på bildet.)

Den midterste delen av altertavlen med Kristus på korset.

Øverste del av altertavlen med den seirende Kristus.

Vigelands glassmalerier i Domkirken

Anne-Sophie — Fri, 19 Nov 2010 20:01:41 +0000

Glassmaleriene i koret kom på plass i kirken i 1910 og er laget av Emanuel Vigeland.

Velvalgte utsnitt kan dekke selv det hesligste faktum

Anne-Sophie — Wed, 17 Mar 2010 18:15:03 +0000

Nå skjer det kanskje noe på Gjetemyren gård

Anne-Sophie — Thu, 29 Oct 2009 20:13:32 +0000

Jeg har vært her før. Løkkehuset ligger slik til at du nesten ikke tror du er midt i byen.

Dette er selve hovedhuset sett sånn halvveis forfra. Det er stort og på baksiden er det en åpen plass samt en gravhaug som sannsynligvis er fra jernalderen. Om jeg ikke husker feil. Det hører også en drengestue til huset, du ser den nederst på høyre bilde.
Det som er nytt siden forrige gang jeg var her – Rokokkohus på gravlunden – er at det er utarbeidet nye planer for bruk av huset. Og kanskje det kan bli til noe denne gang. Gården har i mange år stått ubenyttet ettersom den ligger på en gravlund og det er mange hensyn å ta. Men nå foreligger det et forslag om å benytte løkkeeiendommen som matkultursenter for barn. Du kan lese om forslaget og om historien til huset på hjemmesiden til Kulturetaten.

(Løkkehuset er fra 1755.)

Fargerikt på River`n

Anne-Sophie — Mon, 28 Sep 2009 11:48:00 +0000

Arkitekt Kristen Tobias Rivertz har satt preg på Oslo ved å tegne boliger av enkel, men god standard for arbeiderklassen. Han hadde startet et aksjeselskap og kommunen gikk inn med støtte. I løpet av 1912 sto Det Rivertzske kompleks på Sagene klar for innflytting. Komplekset besto av 15 bygninger med til sammen 479 leiligheter og 365 av disse var ett-værelses leiligheter. Det var vannklosett på gangen.
De aller fleste som flyttet inn kom fra trange boliger med svært lav standard. Trehus, for det meste. Det var ikke uvanlig at en familie på begynnelsen av 1900-tallet bodde på ett rom og kjøkken og delte entré/gang med naboen samt hadde felles utedo i bakgården.
To kvinner ble på slutten av 1990-tallet intervjuet om sin oppvekst i River`n. Dette står å lese hos Byrkivet:

Ei kvinne forteller fra oppveksten på ett rom og kjøkken. Hun var yngst av syv søsken. Faren var grunnarbeider innenfor bygningsbransjen og eldre søsken hjalp også til med penger: «Ja, det var trangt. For det var jo senger overalt. Det var flatsenger og det var feltsenger og på kjøkkenet var det jo ei feltseng og en svær sofa. Der lå vi tre søsknene. Jeg på midten, på pinnen.» Mamma og pappa lå i en svær seng med messingkuler i den ene kroken i stua, og brødrene lå på flatsenger i en annen krok.
Det fantes større familier i komplekset. En annen informant kom fra en familie på tolv. I deres familie spiste og arbeidet de på skift. Stoler og krakker var det til alle tolv, møbler for øvrig var to kommoder, to bord og en buffet: «Det var så fattig som det kunne blitt, rett og slett, for det at vi hadde ikke plass. Det var ikke plass.»

Arkitekt Kristen Tobias Rivertz har fått oppkalt en plass etter seg rett ved boligene; Arkitekt Rivertz’ plass. Plassen ligger ved krysset mellom Uelands gate og Griffenfeldts gate.

Soltørkete leirehus i Frølichbyen

Anne-Sophie — Sun, 20 Sep 2009 07:57:03 +0000

Geitmyrsveien er en gate på St.Hanshaugen med biler og busser dundrende forbi når du nærmer deg Tannlegehøgskolen. Husene er fra forskjellige tidsepoker og gaten er et eldorado for de av oss som er begeistret for arkitektur og historie.

Geitmyrsveien 44, 46 og 48

Frølichbyen heter dette området og det har en helt spesiell historie. Fritz Heinrich Frølich (1807-1877) var en forretningsmann med mange jern i ilden. Han er blant annet kjent for Hjelpestikkene. Han ville vise at det gikk an å bygge rimelige boliger for arbeidere ved å benytte soltørket leire som materiale. Han samarbeidet med en annen forretningsmann – Anton Schjøth – og fikk den kjente arkitekten Georg Andreas Bull til å tegne husene. Bull står bak mange bygninger både i Oslo og andre steder i landet og har bl.annet tegnet Vestbanestasjonen.

Leiren som er benyttet kom fra grunnen husene ble bygget. Tilsammen 11 arbeiderboliger ble bygget i perioden 1870-1872 og de er alle i dag på Byantikvarens Gule liste og er vernet.
Særlig vellykket som sosial bygging ble dette ikke, dessverre. Allerede da husene var nye var de for dyre å kjøpe for såkalt vanlige arbeidsfolk.
Kilder
Byantikvarens gule liste
Oslo Byleksikon
Fritz Heinrich Frølich
WIKI: Fritz Heinrich Frølich
Georg Andreas Bull
Arc!