Oslo - gjennom mine øyne

Nå skjer det kanskje noe på Gjetemyren gård

Anne-Sophie — Thu, 29 Oct 2009 20:13:32 +0000

Jeg har vært her før. Løkkehuset ligger slik til at du nesten ikke tror du er midt i byen.

Dette er selve hovedhuset sett sånn halvveis forfra. Det er stort og på baksiden er det en åpen plass samt en gravhaug som sannsynligvis er fra jernalderen. Om jeg ikke husker feil. Det hører også en drengestue til huset, du ser den nederst på høyre bilde.
Det som er nytt siden forrige gang jeg var her – Rokokkohus på gravlunden – er at det er utarbeidet nye planer for bruk av huset. Og kanskje det kan bli til noe denne gang. Gården har i mange år stått ubenyttet ettersom den ligger på en gravlund og det er mange hensyn å ta. Men nå foreligger det et forslag om å benytte løkkeeiendommen som matkultursenter for barn. Du kan lese om forslaget og om historien til huset på hjemmesiden til Kulturetaten.

(Løkkehuset er fra 1755.)

I dag kom pus hjem igjen etter å ha blitt rundjult hver dag i flere uker

Anne-Sophie — Thu, 29 Oct 2009 19:32:47 +0000

Sånn er det å være den yngste av hannkattene og ikke skjønne at det er meningen at man skal underkaste seg de som er eldre. Og jeg er hjemme igjen etter å ha kampert i annet farvann noe lenger enn pus. Hjem til treet mitt. Slik så det ut i ettermiddag.

Jeg er lei for at jeg ikke har vært innom for å kommentere hos dere eller her hos meg selv. Men jeg mistet overskuddet og gleden over fotograferingen mens jeg bodde hjemmefra og leiligheten var ødelagt. Men nå har den blitt fin!

Fargerikt på River`n

Anne-Sophie — Mon, 28 Sep 2009 11:48:00 +0000

Arkitekt Kristen Tobias Rivertz har satt preg på Oslo ved å tegne boliger av enkel, men god standard for arbeiderklassen. Han hadde startet et aksjeselskap og kommunen gikk inn med støtte. I løpet av 1912 sto Det Rivertzske kompleks på Sagene klar for innflytting. Komplekset besto av 15 bygninger med til sammen 479 leiligheter og 365 av disse var ett-værelses leiligheter. Det var vannklosett på gangen.
De aller fleste som flyttet inn kom fra trange boliger med svært lav standard. Trehus, for det meste. Det var ikke uvanlig at en familie på begynnelsen av 1900-tallet bodde på ett rom og kjøkken og delte entré/gang med naboen samt hadde felles utedo i bakgården.
To kvinner ble på slutten av 1990-tallet intervjuet om sin oppvekst i River`n. Dette står å lese hos Byrkivet:

Ei kvinne forteller fra oppveksten på ett rom og kjøkken. Hun var yngst av syv søsken. Faren var grunnarbeider innenfor bygningsbransjen og eldre søsken hjalp også til med penger: “Ja, det var trangt. For det var jo senger overalt. Det var flatsenger og det var feltsenger og på kjøkkenet var det jo ei feltseng og en svær sofa. Der lå vi tre søsknene. Jeg på midten, på pinnen.” Mamma og pappa lå i en svær seng med messingkuler i den ene kroken i stua, og brødrene lå på flatsenger i en annen krok.
Det fantes større familier i komplekset. En annen informant kom fra en familie på tolv. I deres familie spiste og arbeidet de på skift. Stoler og krakker var det til alle tolv, møbler for øvrig var to kommoder, to bord og en buffet: “Det var så fattig som det kunne blitt, rett og slett, for det at vi hadde ikke plass. Det var ikke plass.”

Arkitekt Kristen Tobias Rivertz har fått oppkalt en plass etter seg rett ved boligene; Arkitekt Rivertz’ plass. Plassen ligger ved krysset mellom Uelands gate og Griffenfeldts gate.

Nå har det seg sånn at jeg har slått midlertidig rot i et reir ved Akerselva

Anne-Sophie — Mon, 28 Sep 2009 10:47:24 +0000

uten at det er til glede for alle, kan man si. Nok om det.
I helgen og et par dager før har det vært Oslo Open her i byen med kunst på flere steder og åpne atelier slik at publikum kunne få adgang. Da jeg oppdaget at det er et atelier rett ved reiret gikk jeg inn og spurte om jeg kunne få ta bilder og skrive om kunstnerne på bloggen min. Å nei, det kunne jeg ikke få tillatelse til for hun hadde ikke spurt de andre hun delte lokalene med, sa damen. Jeg begynte å le. Men du kan godt få lov til å se deg rundt, sa hun. Jeg fulgte ikke oppfordringen og gikk ut. Kanskje de skulle ha tenkt ut opplegget litt på forhånd.
Jeg skal se om det ikke kan bli atelierbesøk hos en kunstner allikevel ved en senere anledning.

«Regnbuens Ende»

I sentrum av byen vrimler det av kunstverk og dette er bare ett av dem. Lysinstallasjonen er laget av arbeidsfellesskapet PRØVEFELT og er montert ved Jerbanetorget.
På nettsiden til Oslo Open hadde jeg sett at det skulle være en kjempekanin ved Grønland, men den klarte jeg ikke å finne.

Magnus Bjerk

Men bikkja til Magnus Bjerk var umulig å overse der den har tatt over plassen etter Pushwagner.
Beklager motlyset.

Soltørkete leirehus i Frølichbyen

Anne-Sophie — Sun, 20 Sep 2009 07:57:03 +0000

Geitmyrsveien er en gate på St.Hanshaugen med biler og busser dundrende forbi når du nærmer deg Tannlegehøgskolen. Husene er fra forskjellige tidsepoker og gaten er et eldorado for de av oss som er begeistret for arkitektur og historie.

Geitmyrsveien 44, 46 og 48

Frølichbyen heter dette området og det har en helt spesiell historie. Fritz Heinrich Frølich (1807-1877) var en forretningsmann med mange jern i ilden. Han er blant annet kjent for Hjelpestikkene. Han ville vise at det gikk an å bygge rimelige boliger for arbeidere ved å benytte soltørket leire som materiale. Han samarbeidet med en annen forretningsmann – Anton Schjøth – og fikk den kjente arkitekten Georg Andreas Bull til å tegne husene. Bull står bak mange bygninger både i Oslo og andre steder i landet og har bl.annet tegnet Vestbanestasjonen.

Leiren som er benyttet kom fra grunnen husene ble bygget. Tilsammen 11 arbeiderboliger ble bygget i perioden 1870-1872 og de er alle i dag på Byantikvarens Gule liste og er vernet.
Særlig vellykket som sosial bygging ble dette ikke, dessverre. Allerede da husene var nye var de for dyre å kjøpe for såkalt vanlige arbeidsfolk.
Kilder
Byantikvarens gule liste
Oslo Byleksikon
Fritz Heinrich Frølich
WIKI: Fritz Heinrich Frølich
Georg Andreas Bull
Arc!

En gang i tiden var det villsvin i Oslo

Anne-Sophie — Sat, 19 Sep 2009 19:44:16 +0000

Merkelig å tenke på. Rett ved den tidligere Sjømannsskolen på Ekeberg ligger et område med helleristninger. Det er ikke noe skilt fra veien som angir hvor, jeg mener å huske at det ble fjernet etter at helleristningene ble utsatt for hærverk. Men stedet er lett å finne.

Ser du noen helleristinger? Det er neimen ikke lett. Helleristningene på Ekeberg er fra eldre steinalder – cirka 6000 år siden. Hvis du klikker på de små bildene blir de større.

Voldsløkka stadion i to forskjellige lys

Anne-Sophie — Fri, 18 Sep 2009 15:50:13 +0000

Voldsløkka stadion

På Sentralstasjonen er det mye kunst å se og

Anne-Sophie — Fri, 18 Sep 2009 08:01:19 +0000

«Intonasjon til en reise»

«Intonasjon til en reise» pryder inngangspartiet og følger deg opp trappene på vei for å rekke toget. Relieffet er 25 meter langt og belyses av de store vinduene på motsatt side. Vinduene og menneskene i fart er med på å gjøre kunstverket til noe nytt hele tiden.

Dette er et konkurranseoppdrag utført for litt over 15 år siden og det er laget av Håkon Bleken. Steinen består av marmor fra Italia og granitt fra Norge. Ta en ekstra titt på det neste gang du er på Sentralstasjonen!

Håkon Bleken feirer i disse dager 80-års jubileum og er fremdeles i aktivitet.

Han bader i Akerselva til tross for at det er september

Anne-Sophie — Tue, 15 Sep 2009 12:30:27 +0000

Det ser skummelt ut ved første øyekast. Hunden bader rett ved strykene i Nydalen og strømmen er sterk. Jeg blir stående og betrakte den og eieren fra den andre siden og skjønner at dette er noe den har gjort mange ganger og at den tydeligvis liker det.

Sånn. Nå har jeg kommet meg på plass ved vanndråpene fra Akerelva. Dette går nok bra.

I går sa jeg farvel til Alf

Anne-Sophie — Sun, 13 Sep 2009 09:22:45 +0000

Jeg regner ikke med at han er i Frognerkilen når jeg er tilbake om noen måneder.

Og i formiddag tar jeg farvel med treet utenfor verandaen min. Det har allerede tatt på seg deler av høstdrakten og når jeg ser det igjen, antar jeg det har mistet de fleste bladene.
Mens jeg står på verandaen etter å ha tatt bilder, hører og ser jeg en stor flokk hvitkinngjess fly over hustakene innover mot Frognerparken. Etter en stund kommer de tilbake. Kanskje de samler seg for å reise snart. Det er vemodig.
Nå venter jeg bare på at Manikatten er plassert i pensjon før jeg innstallerer meg med to kofferter i midlertidig bolig. Det blir bilder fra andre deler av byen en stund fremover.