A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.

Herre med sans for «djærve kvinder af folket med slag i bolledejen»

Jeg er i et sånt Christian Frederik-modus for tiden. Ser ikke ut til at jeg kommer ut av det heller for nå har det vart i mange måneder.
Du vet han Christian Frederik som var på Eidsvoll i 1814 og som en menneskealder senere ble konge i Danmark som Christian VIII. En utrolig sjarmerende og kunnskapsrik mann som ikke slipper tak i meg!

Og hva har han med Oslo å gjøre? Det er ikke så mye som en skulptur av han i det offentlige rom her, men det finnes en byste på Statsministerens kontor som er laget av Bertel Thorvaldsen. Du kan se bilde av den her: Norgesglasset – Christian Frederik
I Oslo er området ved det som kalles Plata oppkalt etter Christian Frederik og heter Christian Frederiks plass. Det har den hett siden 1914. Og det er ikke tilfeldig at det er akkurat her han fikk en plass oppkalt etter seg. For Christian Frederik bodde store deler av tiden han var i Norge i Paléet som hadde adresse Fred. Olsens gate 6.

Paleet - bilde fra Wikimedia Commons

Paléet var bygget i perioden 1744-45 og var lenge residens for kongene når de var i Norge. Det brant ned under andre verdenskrig og det eneste som minner om det i dag er restene av hagen vi kan se ved Plata. Og rett ved siden av ligger et stort parkeringshus.

Tilbake til Christian Frederik. Eller CF som han kalte seg selv i dagboken sin. CF skrev dagbok nesten hver eneste dag i store deler av livet og ble nok etter hvert som han ble voksen klar over at ordene hans en dag ville bli lest av fremmede. Alle dagbøkene og hele hans korrespondanse er i dag åpen for forskere og forfattere.

Den første boken jeg leste om Christian Frederik er dansk og heter Christian 8. Konge af Danmark, Konge af Norge og er skrevet av Henning Dehn-Nielsen. Spennende bok, for såvidt, men etter min mening kretser den for mye om alle kongens kvinnehistorier og lite om mannen som konge og det er en svakhet.
Bildet på forsiden av boken viser et maleri av L. Aumont fra 1831 da Christian Frederik ble tatt opp i statsrådet.
Men så lånte jeg bøkene til Lars Roar Langslet på Deichmann og har lest dem to ganger. Og jeg tror jeg kommer til å låne dem igjen. Langslet skriver godt og fremstiller Christian Frederik på en lun måte. Bøkene er skrevet slik at denne personen som døde i 1848 fremstår som full av sjarm, energi og liv.

Christian Frederik var en velutdannet mann, elsker av kunst, kultur og vitenskap og en støtte for flere av samtidens kunstnere både moralsk og økonomisk. Blant de mest kjente kan nevnes f. eks. H.C. Andersen som ble en nær venn av kongen og som stadig var på besøk for å lese eventyr for ham.
I Danmark er kongen mest kjent for sine kvinneeventyr, som det var mange av. Til tross for det var han hele sitt voksne liv sterkt knyttet til sin ektefelle nr.2, Caroline Amalie. Det er rørende å lese utdrag fra et av hans svarbrev fra forlovelsestiden i begynnelsen av 1815 hvor han skriver til henne:

… aldrig har noget Brev været mig dyrebarere og vil du vide Aarsagen, saa er det fordi jeg aldrig har elsket nogen inderligere end dig, min bedste Pige. Flere haver jeg elsket for deres Skiønheds Skyld eller fordi jeg elskedes af dem, men ingensinde har mit Hjerte været nogen saa inderligen hengiven som dig min Elskede.

Og i et brev fra desember 1844 minnes han deres forlovelse 30 år tidligere og tilføyer med selverkjennelse:

Du har beredet mig huuslig Lykke, og, naar jeg i Verdens Tummel ej altid har nydt den, som jeg kunde, saa er det ej Din Skyld, men lykkeligere kunde jeg ej have været med nogen Anden, det føler jeg hver Dag, og Ømheds Taarer i mit Øje, ved at skrive dette, vilde sige Dig det.

Nei, nå er det på tide å komme seg tilbake til virkeligheten. Og virkeligheten er Oslo en gråværsdag i 2010. Christian Frederik ligger balsamert og kald i kisten sin i katedralen i Roskilde domkirke.

12 kommentarer til Herre med sans for «djærve kvinder af folket med slag i bolledejen»

  • Det var litt av en historie du kommer med, jeg visste ikke at Plata var oppkalt etter ham. Ikke visste jeg det hadde stått en bygning der heller. Tenk så herlig om den hadde stått der i dag da! Men slik ville ikke skjebnen det.. Takk for historietimen! 🙂

  • Supert innblikk i historien. Og utrolig deilig å høre at vi menn har slitt med grenseløs beundring gjennom årene, og at det ikke bare er noen lopper som jeg har fått.
    Tenk at plata har rommet store tenkere en gang i tiden. Men hvem vet, kanske historien vil vise at den gjør det nå og.

  • Uansett hvor kald han måtte være så var det spennende lesning og ny lærdom. Selv om dette egentlig var et flott parkeringshus, så hadde det vært noe å hatt det opprinnelige bygget der i dag også.
    God helg 🙂

    • Ja, synes det er artig med historie, jeg da. Parkeringshus har jeg ikke noe forhold til ettersom jeg for det meste bruker apostlenes hester og er redd for biler. 😉
      God helg til deg også!

  • Hurra!!! du er tilbake jo 🙂 og savnet har du vært, trodde jo du hadde som nissen forsvunnet med flyttlasset jo. Ble glad jeg nå 🙂

    Trønderklem

  • -Vakkert skrevet, Anne Sophie. Om en fascinerende mann.
    Godt å ha deg tilbake i bloggarriket. Du har vært savnet. Daxeé har aldri sluttet å spørre hvor det ble av hun snille Anne-Sophie – og jeg, arme mann, har ikke kunnet gi den bekymrede lille noe fullgodt svar.
    Velkommen!

    • Virkelig en spennende livshistorie han har.
      Fraværet fra bloggverden har ikke vært helt frivillig, men håper det retter seg nå.
      Klem lille Daxeé litt ekstra fra meg. 😉

  • Her var det en spennende måte å se Oslo på. Gleder meg til å lære mer. Ha ei riktig god helg!

    • Hei og velkommen hit! Jeg fant tilfeldigvis bloggen din i går og leste og så mye artig der. Kommer tilbake. 😉
      God helg til deg også!